Monthly Archives: juni 2017

Norsk forening for europarett inviterer medlemmer og ikke-medlemmer til årsmøte med foredrag mandag 12. juni, klokken 1600–1730 i ”Kjerka”, midtbygningen (Domus Media), Karl Johans gate 47. Inngang fra kantina (på venstre side av bygningen).

Professor dr. juris Finn Arnesen innleder om EØS-avtalens virkeområde i lys av avgjørelsen i sak E-1/16 Synnøve Finden, som følger opp avgjørelsen i sak E-4/04 Pedicel.

Gjennom disse avgjørelsene har EFTA-domstolen slått fast at ethvert nasjonalt tiltak som er ”uatskillelig knyttet” til omsetningen av produkter som faller utenfor EØS-avtalens virkeområde også selv faller utenfor dette virkeområdet.

Avgjørelsene gir foranledning til å diskutere EØS-avtalens anvendelse på aktiviteter knyttet til fiskeri- og landbruksprodukter. Avgjørelsene gir også grunnlag for å diskutere nyanser i EØS-avtalens homogenitetsmålsetting.

Forberedt kommentar ved advokatfullmektig Nils Kristian Benjaminsen, advokatfirmaet Thommessen.

Nils Kristian Benjaminsen fullførte sin master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 2016. Han har tidligere vært vitenskapelig assistent ved Senter for Europarett og skrev avhandlingen ”…uatskillelig knyttet til”: Om avgrensningen av EØS-avtalens saklige virkeområde.

Norsk forening for europarett, i samarbeid med Senter for europarett ved UiO, inviterer medlemmer og ikke-medlemmer til lunsjmøte 7. juni. Temaet for lunsjen er EU-domstolens uttalelse 2/15 om frihandelsavtalen fremforhandlet mellom EU og Singapore.

Lunsjmøtet finner sted 7. juni fra kl. 12:00 til 13:00 i møterommet til Petroleumsretten i Domus Media, Karl Johans Gate 47. Inngang fra søyletrappen på byggets forside, annen etasje, høyre side.

Programmet er som følger:

• Presentasjon av EU-domstolens uttalelse 2/15: «Free Trade Agreement between the European Union and the Republic of Singapore» ved Professor Mads Andenæs, Institutt for privatrett.
• Kommentar ved professor Tarjei Bekkedal, Senter for europarett.

Om uttalelse 2/15:

Uttalelse 2/15 av 16. mai 2017 gjelder rekkevidden av EUs kompetanse til å inngå handelsavtaler med tredjeland. Et grunnleggende spørsmål er hvor langt EUs eksklusive kompetanse til å slutte slike avtaler rekker, med bindende virkning for alle medlemsstatene. Utenfor rekkevidden av EUs eksklusive kompetanse, må handelsavtaler med tredjeland inngås av EU og medlemsstatene i fellesskap. EØS-avtalen er et eksempel på en slik såkalt «mixed agreement».

EU-domstolens uttalelse 2/15 skriver seg inn i en utvikling som overlater stadig mer kompetanse til EUs sentrale myndigheter. Jo større grad av sentralisering, jo vanskeligere er det for enkeltstater å stille seg i veien for EUs handelspolitikk. Dette har konsekvenser for vidt forskjellige initiativer, som for eksempel en handelsavtale med USA (TTIP) eller en avtale med UK etter Brexit.